Hva er gode eksamenssvar?

I dette nummeret av Norsknytt (1-2/2019) presenterer vi elleve eksamenssvar fra våren 2019. Seks av svarene er hovedmålsbesvarelser på bokmål, de fem andre svarene er sidemålsbesvarelser på nynorsk. Elevene som har skrevet tekstene, er anonymisert og honorert. Abonnenter på Norsknytt kan fritt bruke elevtekstene i faglag og i klasserommene. Ekstraressurser til eksamenssvarene vil bli publisert på nettet i oktober 2019, både på Norsknytts YouTube-kanal og gjennom Norsknytts Facebook-side.

Norsknytt har mottatt mange ønsker om elevtekster av den typen vi nå publiserer. For elever som ikke selv har vært oppe til skriftlig eksamen, er det betryggende å få se hvordan rimelig gode eksamenssvar kan se ut. I utvalget vårt har vi prioritert eksamenssvar som har fått karakterene fire og fem, for i slike svar er det som regel mye som er bra – og noen mangler som andre elever lett kan påpeke og lære av. Vi har også tatt med et treersvar på nynorsk der selve nynorsken var hovedproblemet. Og vi har tatt med et par seksersvar for å vise at kreativitet kan bli belønnet, selv om det er rusk i rettskrivning og tegnsetting.

Eksamenssvarene kan brukes på mange vis. På side 11 har vi listet opp en rekke forslag til bruksmåter. Kanskje kan det være ekstra givende å sammenlikne eksamenssvar med samme valg av B-oppgave. Hva er det for eksempel som skiller de fire fortellingene fra hverandre når det gjelder kvalitet? Hvorfor blir én av de publiserte fortellingene vurdert som særdeles god – og to av dem bare som middels gode? Slike spørsmål kan av sted-komme gode diskusjoner i klasserommet.

Når elever diskuterer andre elevers eksamenssvar, hender det ofte at de er svært kritiske –»og langt strengere på karakterene enn erfarne sensorer. Selv om elevene som har skrevet»tekstene ikke er til stede i klasserommet, kan det være ålreit å gi elevene noen råd om takt»og tone. Det er god sensorskikk å lete etter hva elevene faktisk har fått til og hva de har»prøvd på. Synspunkter skal begrunnes med støtte i eksamensdokumentene.

Ved å studere eksamensoppgavene og vurderingsmatrisen sammen med eksamenssvarene håper vi at ungdomsskoleelever kan få en ordentlig forståelse av hva gode eksamenssvar kan være. For ordens skyld vil vi understreke at de gitte eksamenskarakterene ikke er offisielle på annen måte enn at de faktisk ble gitt på fellessensuren. Andre sensorer kunne i teorien ha landet på andre karakterer. Karakterbegrunnelsene i dette nummeret er laget av Norsknytt selv, uten at sensorene er blitt kontaktet. De aktuelle sensorene kan altså ha sett andre styrker og svakheter enn dem Norsknytt påpeker.

Å sammenlikne de to målformene

Hva innebærer det at tiendeklassingene skal kunne «bruke grammatiske begreper til å sammenlikne nynorsk og bokmål»? I dette nummeret av Norsknytt gir vi både bakgrunns-stoff, forslag til vurderingsskjemaer, eksempeloppgaver og eksempelsvar.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet forsvant formuleringene om grammatikk mer eller mindre ut av norskplanen, og området fikk heller liten plass i de lærebøkene som ble utviklet til reformen. Samtidig kunngjorde Språkrådet og Utdanningsdirektoratet at en stor del av det grammatiske begrepsapparatet skulle byttes ut, uten at det ble igangsatt noen systematisk skolering av norsklærere.

Lite eller ingenting tyder på at gjennom­snitts­eleven føler seg sikker i omgangen med grammatiske begreper. Det er synd, for nå erdet omsider kommet forskning som påviser en klar og positiv sammenheng mellom god grammatikk­undervisning og framgang i skriveferdigheter. Professor Debra Myhill ved Universitetet i Exeter har gjennom et stort prosjekt vist at menings­full grammatikkundervisning faktisk virker: Det er en forutsetning at elevene studerer språket i bruk, og det er om å gjøre at elevene seg imellom diskuterer hvordan ulike grammatiske valg vil påvirke tekstene de skriver. Elever som klarer å utvikle et metaspråk, kan raskt gjøre store fram­steg som skrivere. De kommende Norsknytt-numrene vil inneholde mer stoff om god gram­ma­tikkundervisning.

Bokmål vs. nynorsk

Kompetansemålet som går ut på at elevene skal kunne sammenlikne bokmål og nynorsk, er både en styrking av grammatikkemne tinnenfor norsk­faget og en styrking av sidemålet. At kompetanse­målet er plassert innenfor hovedområdet «Språk, litteratur og kultur», kan gjøre det ekstra aktuelt å komme inn på forskjellen mellom bokmåls- og nynorsksetninger på muntlig eksamen. Hvis elevene får servert ferdige, korrekte setninger som skal sammenliknes og kommenteres, er det ikke elevenes skrive­ferdigheter som måles, men deres evne til å bruke grammatiske begreper til å beskrive språklige forskjeller.

Det store spørsmålet er hva man kan kreve av elevene. Vurderingsskjemaet på motstående side er et forsøk på å fange opp kvaliteter ved mulige elevsvar. Ikke alle vurderingsområdene vil væreaktuelle ved enhver sammenlikning, så eleven og læreren må vurdere hvor mangekryss som kan settes.

Det er et viktig poeng at eleven selvbruker skjemaet som en støtte for svarene sine, sånn at eleven blir ordentligbevisst på hvor viktig det er å bruke fagbegreper underveis. Kanskje kan det være lurt å gjennomgå vurderingsskjemaet på side 14 sammen med eksempelsvarene på side 15 for å vise elevene forskjellen på lavt og høyt presi­sjons­nivå?

Hva vil det si å sammenlikne?

Elever som skal sammenlikne setninger fra to målformer, må få lov til å påpeke både likheter og forskjeller, for begge deler er interessant. Der setningsoppbygningen er ulik, kan det være lurt å påpeke forskjeller på setningsnivå først, for deretter å gyve løs på ordnivå og morfemnivå.

Inneholder sammenlikningssetningene mange ord fra samme ordklasse, kan det være naturlig å sammenlikne setningene ordklasse for ordklasse, slik at man for eksempel kan snakke om hankjønnsord,hunkjønnsord og intetkjønns­ord under ett. Slike små valg er ikke veldig betydnings­fulle, men det er greit å vise elevene at det finnes valgmuligheter også her.

Fokus på skrivestrategier

Mange ungdomsskoler rundt om i landet satser nå sterkt på skriving som grunnleggende ferdighet. Sentralt i denne satsingen står Skrivesenteret, der en rekke dyktige fagfolk sprer ny kunnskap om hvordan lærere kan gjøre opplæringen bedre og mer effektiv. Et viktig budskap er at læreren skal være tydelig til stede i klasserommet og modellere skriving for elevene, for eksempel ved å skrive tekster mens elevene ser på og kommenterer. Gode, åpne diskusjoner fremmer elevenes bevissthet om valg som knyttet til innhold, tekstoppbygging og stil.

I en av de bøkene som blir omtalt i dette Norsknytt-nummeret (1-2/2014), er et sentralt budskap at god skriveopplæring er opplæring i gode skrivestrategier. Slike strategier kan knyttes til ulike faser i skriveprosessen, men generelt ser norske elever ut til å være lite bevisste på disse fasene. Som sensor til skriftlig eksamen kan man av og til ane at elevene har brukt altfor lite tid på førskrivingsstrategier: Snarere kan det virke som om mange elever kaster seg over tastaturet før de har tenkt på hvilke muligheter oppgavene byr på. Og når punktum er satt, brukes det ikke alltid mye krefter på å bearbeide tekstene ved å stryke, forandre, omplassere og tilføye setninger og avsnitt.

I dette nummeret av Norsknytt prøver vi å vise hvordan bevisst og målrettet arbeid med skrivestrategier kan brukes på årets oppgavesett til skriftlig eksamen. Til hver eneste eksamensoppgave fra våren 2014 har vi laget et forslag til tenke- og skriveaktiviteter. Kanskje kan slik strategitrening gjøre elevene bedre rustet til skriftlig eksamen, like mye som heldagsprøver?

Dette nummeret inneholder også en bolk med språkriktighetsoppgaver og en bolk med begrepstrening. Sammen med språkriktighetsoppgavene følger det retteskjemaer som er enkle og raske å bruke både for elever og lærere. Begrepstreningen knytter seg på en helt annen måte til innholdssiden i norskfaget. Vi håper at de 52 begrepskortene kan gjøre norskundervisningen enda et hakk morsommere og mer variert. Ikke minst tror vi at begrepskortene kan brukes med hell som repetisjon før muntlig eksamen.

Med denne utgivelsen er Norsknytt inne i sin 40. årgang. I det neste nummeret vil vi ta et tilbakeblikk på tidsskriftets historie. Samtidig som vi ser bakover, er vi likevel opptatt av framtiden. Vi minner om at Norsknytt har en Facebook-side der vi prøver å komme med oppdateringer på aktuelt fagstoff. Kanskje kan vi på denne Facebook-siden også få til noen faglige diskusjoner, oss norsklærere imellom?

Ellers er vi som før interessert i alle former for innspill!

Leder Norsknytt 1-2/2014.