Å sammenlikne de to målformene

Hva innebærer det at tiendeklassingene skal kunne «bruke grammatiske begreper til å sammenlikne nynorsk og bokmål»? I dette nummeret av Norsknytt gir vi både bakgrunns-stoff, forslag til vurderingsskjemaer, eksempeloppgaver og eksempelsvar.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet forsvant formuleringene om grammatikk mer eller mindre ut av norskplanen, og området fikk heller liten plass i de lærebøkene som ble utviklet til reformen. Samtidig kunngjorde Språkrådet og Utdanningsdirektoratet at en stor del av det grammatiske begrepsapparatet skulle byttes ut, uten at det ble igangsatt noen systematisk skolering av norsklærere.

Lite eller ingenting tyder på at gjennom­snitts­eleven føler seg sikker i omgangen med grammatiske begreper. Det er synd, for nå erdet omsider kommet forskning som påviser en klar og positiv sammenheng mellom god grammatikk­undervisning og framgang i skriveferdigheter. Professor Debra Myhill ved Universitetet i Exeter har gjennom et stort prosjekt vist at menings­full grammatikkundervisning faktisk virker: Det er en forutsetning at elevene studerer språket i bruk, og det er om å gjøre at elevene seg imellom diskuterer hvordan ulike grammatiske valg vil påvirke tekstene de skriver. Elever som klarer å utvikle et metaspråk, kan raskt gjøre store fram­steg som skrivere. De kommende Norsknytt-numrene vil inneholde mer stoff om god gram­ma­tikkundervisning.

Bokmål vs. nynorsk

Kompetansemålet som går ut på at elevene skal kunne sammenlikne bokmål og nynorsk, er både en styrking av grammatikkemne tinnenfor norsk­faget og en styrking av sidemålet. At kompetanse­målet er plassert innenfor hovedområdet «Språk, litteratur og kultur», kan gjøre det ekstra aktuelt å komme inn på forskjellen mellom bokmåls- og nynorsksetninger på muntlig eksamen. Hvis elevene får servert ferdige, korrekte setninger som skal sammenliknes og kommenteres, er det ikke elevenes skrive­ferdigheter som måles, men deres evne til å bruke grammatiske begreper til å beskrive språklige forskjeller.

Det store spørsmålet er hva man kan kreve av elevene. Vurderingsskjemaet på motstående side er et forsøk på å fange opp kvaliteter ved mulige elevsvar. Ikke alle vurderingsområdene vil væreaktuelle ved enhver sammenlikning, så eleven og læreren må vurdere hvor mangekryss som kan settes.

Det er et viktig poeng at eleven selvbruker skjemaet som en støtte for svarene sine, sånn at eleven blir ordentligbevisst på hvor viktig det er å bruke fagbegreper underveis. Kanskje kan det være lurt å gjennomgå vurderingsskjemaet på side 14 sammen med eksempelsvarene på side 15 for å vise elevene forskjellen på lavt og høyt presi­sjons­nivå?

Hva vil det si å sammenlikne?

Elever som skal sammenlikne setninger fra to målformer, må få lov til å påpeke både likheter og forskjeller, for begge deler er interessant. Der setningsoppbygningen er ulik, kan det være lurt å påpeke forskjeller på setningsnivå først, for deretter å gyve løs på ordnivå og morfemnivå.

Inneholder sammenlikningssetningene mange ord fra samme ordklasse, kan det være naturlig å sammenlikne setningene ordklasse for ordklasse, slik at man for eksempel kan snakke om hankjønnsord,hunkjønnsord og intetkjønns­ord under ett. Slike små valg er ikke veldig betydnings­fulle, men det er greit å vise elevene at det finnes valgmuligheter også her.