Norskkassetten

Syng og skriv (1)

Side A
1. Norskfagsang
2. Fredriks Geburtsdag
3. Gode venner

Side B
1. Skipperskrøner
2. Tegnevise
3. Han heitte Henrik
4. Limericken – et muntert minidikt

Norskfagsang (Mange sjangre må du ha) – A1
Melodi: Island in the sun

Norsk er moro.
Norsk er bra.
Norske ord
må vi nordmenn ha.
Snakke, skrive
bli rett forstått.
Trim språket ditt,
tren det rikt og godt.

Velg et ord
å tenke på.
Nye ord vil du
stadig få.
Fang inn orda
før de flyr.
Bruk dem i dikt
og i eventyr.
Norsk er moro.
Osv.

Skriv en grøsser.
Dikt en sang.
Lag et rim
og ei regle lang.
Hold en tale
for en venn.
Så får du kanskje
et dikt igjen.

Norsk er moro.
Osv.

Les og lær
av dem som skrev
drama, viser,
fabler, brev.
Mange sjangre
må du ha.
Velg ut sjangre
som passer bra.

Norsk er moro.
Osv.

Oppgaver (bokmål)

1. Finn sjangrene
   I sangen er det nevnt flere sjangre (teksttyper). Skriv ned sjangrene. Nevn titler på noen av sjangrene, for eksempel på et eventyr, på et dikt osv. 
   
   
2. Det finnes mange sjangre
   Du kjenner sikkert navn på flere sjangre enn de som er nevnt i sangen. Skriv ned noen flere sjangernavn, og nevn gjerne noen titler også – om mulig. 
   
   
3. Likheter mellom noen sjangre
   Det er tydelige likheter mellom flere av sjangrene som er nevnt i sangen.
   a) Hva har sjangrene eventyr og fabler felles? Forklar.
   b) Nevn flere sjangre som har felles trekk med eventyr og fabler.
   c) Hvilke fellestrekk kan sanger, viser og dikt ha? Forklar.
   d) Nevn flere sjangre som er i slekt med vise-sang-diktfamilien. Nevn gjerne noen titler også 
   
   
4. Delemner i norskfaget
   I norskfaget arbeider vi med mange delemner. I sangen er fri skriving og litteraturlesing nevnt.
   a) Skriv ned flere delemner som hører norskfaget til.
   b) Hvilket delemne i norskfaget syns du er de viktigste? Begrunn svarer ditt. 
   
   
5. Enig – uenig?
   Les det verset som står først i sangen. Er du enig eller uenig i det som sies der. Si din begrunnede mening.

Fredriks geburtsdag (bokmål) – A2
Mel.: My bonnie is over…

I går feiret
Fredrik geburtsdag,
og gjestene fylte
hans hus.

Først gumlet vi
pølser og kaker
og tømte to kasser
med brus.

Ref.:
Fredrik, Fredrik.
Til lykke med dagen
og fin-fin fest.
Fredrik, Fredrik.
Hos deg trives
gjestene best.

Så lekte vi gjemsel
på loftet
i senger, i skap
og i kott.
Vi utkjempet vannkrig
på badet.
Kan tro at
vi koste oss godt.

Vi dro fram
gardiner og laken
og laget en
spøkelsesfest.
Vi pyntet med
spray og med sminke.
Og Fredrik ble
utkledd som hest.

Til slutt fikk vi
pizza og Cola.
Vi sprutet med
ketchup og brus.
Og mora så trist
ut i trynet.
Og fatter’n sa:
«Ut av vårt hus!»

Og så var det slutt
på geburtsda’n,
den siste som
Fredrik fikk ha.
Han fikk mer enn
tre hundre kroner.
Og det syntes Fredrik
var bra.

Refr.

Oppgaver (bokmål)
Velg oppgaver i samråd med læreren

1. Finner du svar?
a) Hva ble servert på fødselsdagen? Sett opp en punktvis liste.
b) Hva drev gjestene på med? Sett opp en punktvis liste.

2. Innbydelse
Fredrik hadde laget en pen, skrifilig innbydelse til gjestene. Lag en slik innbydelse med fin skrift og tegninger. Finn selv på de nødvendige opplysningene som skal stå på innbydelsen.

3. Skildring
Skriv en skildring av noe som nevnes i sangen. Du må skildre dette slik du ser det for deg.

4. Fortell
Fortell mer om noe av det som nevnes i sangen.

5. Dialog
Skriv en dialog (samtale) som foregikk i løpet av fødselsdagen. Det kan være Fredriks foreldre som samtaler – eller andre. Du bestemmer hvem som deltar i samtalen.

6. Tale
En av gjestene holdt en tale for Fredrik. Hvordan lød den talen? Skriv talen.

7. Referat
En av gjestene skrev et referat fra fødselsdagen. Hvordan lød det? Skriv referatet.

8. Min mening
Hva synes du om denne fødselsdagen. Si din mening.

9. Sang
a) Det var skrevet en sang til fødselsdagen. Skriv sangen slik du tror den var.
b) Tror du det foregikk flere «ville» episoder på fødselsdagen enn de vi hører om i sangen? Lag flere vers til sangen.

10. Dagbok
Fredrik skrev om fødselsdagen i dagboka si. Hva skrev han, tror du? Skriv!

11. Utgreiing
Skriv en utgreiing om hvordan du mener en fødselsdag bør feires.

12. Tegn
Tegn en eller flere situasjoner fra fødslesdagen.

Fredriks gebursdag (nynorsk) – A2
Mel.: My bonnie is over…

I går feira
Fredrik gebursdag,
og gjestene fylte
hans hus. 

Først gomla vi
pølser og kaker
og tømde to kassar
med brus. 

Ref.:
Fredrik, Fredrik.
Til lykke med dagen
og fin-fin fest.
Fredrik, Fredrik.
Hos deg trivst no
gjestene best. 

Så leika vi gøymsle
på loftet
i senger, i skåp
og i kott.
Vi starta ein vasskrig
på badet.
Kan tru at vi
kosa oss godt. 

Vi dro fram
gardiner og laken
og laga ein
spøkjelsesfest.
Vi pynta med
spray og med sminke.
Og Fredrik vart
utkledd som hest. 

Til slutt fekk vi 
pizza og cola.
Vi spruta med
ketchup og brus.
Og mora såg trist
ut i trynet.
Og fatter’n sa:
«Ut av mitt hus!» 

Og så var det slutt
på gebursda’n,
den siste som
Fredrik fekk ha.
Han fekk meir enn
tre hundre kroner.
Og det syntest Fredrik
var bra. 

Refr. 
Oppgaver (nynorsk)
Vel oppgåver i samråd med læraren. 

1. Innbyding
Fredrik hadde laga ei pen skriftleg innbyding til gjestene. Lag ei slik innbyding med fin skrift og teikningar. Finn sjølv på dei opplysningane som trengst til gjestene. 

2. Skildring
Skriv ei skildring av noko som blir nemnt i songen. Fortel meir utførleg om det som hende, og slik som du ser det for deg. 

3. Dialog
Skriv ein dialog (samtale) som gjekk føre seg på fødselsdagen. Det kan vere foreldra til Fredrik som samtalar – eller nokre andre. 

4. Referat
Skriv eit kort referat av det som hende på fødselsdagen. 

5. Dagbok
Tenk deg at du var ein av gjestene. Skriv ei side i dagboka di om denne fødselsdagen. 

6. Mi meining
Kva syntes du om denne fødselsdagsfeiringa? Sei kva du meiner. 

7. Teikning
Teikn ein eller fleire situasjonar frå fødselsdagen. 

8. Song
Det hende sikkert meir på fødselsdagen enn det som blir nemnt i songen. Skriv fleire vers til songen.

Gode venner (nynorsk) – A3
Melodi: Tom Brown’s body

Kjenner du Mari, ho som bur i Maridal?
Kjenner du Mari, ho som bur i Maridal?
Før var ho tjukk og rund, no er ho tynn og smal,
men ho trivst i Maridal

Refreng:
Vi har alle gode venner,
mange, mange som vi kjenner.
Gode helsingar vi sender
til vennene vi har.

Kjenner du Kristian som bur i Kristiansand?
Kjenner du Kristian som bur i Kristiansand?
Han er ein kjend og dyktig fotballspelar, han,
hos «Start» i Kristiansand.

Refreng

Kjenner du Guri, ho som bur i Guriby?
Kjenner du Guri, ho som bur i Guriby?
Ho tek sin sommarhatt og rosa paraply
og går ut i Guriby.

Kjenner du kjerringa som bur i Kjerringvik?
Kjenner du kjerringa som bur i Kjerringvik?
Ho spela Lotto og på laurdag vart ho rik.
Det blir fest i Kjerringvik.

RefrengOppgave

Skriv fleire vers ! Det fins mange namn som du kan bruke. Dikt om Even frå Evenes, om Are frå Arendal, om Alver frå Alversund og mange, mange andre. Du kan gjerne lage teikningar av del personane som vi høyrer om i desse versa.

Skipperskrøner (bokmål) – B1
Melodi: «Anne Madam»

Hiv ankeret opp,
vi skal seile avsted.
Hoi, hoi, seile avsted.
Og alle som vil,
må så gjerne bli med.
Hoi, hoi gjerne bli med.

Vi seiler mot nord,
der er kulde og snø.
Hoi, hoi, kulde og snø.
Og der faller hagl
så store som brød.
Hoi, hoi, store som brød.

Og snakker vi, fryser
hvert eneste ord.
Hoi, hoi, eneste ord.
Til sommer’n de smelter
og prater i kor.
Hoi, hoi, prater i kor.

Men så kommer tåka
så tjukk og så ram.
Hoi, hoi, tjukk og så ram.
Vi deler’n i skiver,
for skuta må fram.
Hoi, hoi, skuta må fram.

ja vi spadde tåke
i uker og da’r.
Hoi, hoi, uker og da’r.
Og slett ingen visste
om hvorhen vi var.
Hoi, hoi, hvorhen vi var.

Men plutselig klør vi
fra topp og til tå.
Hoi, hoi, topp og til tå.
Da skjønte jeg
vi var på Lopphavet nå.
Hoi, hoi, Lopphavet nå.

Så satte vi kursen
mot sydlige strøk.
Hoi, hoi, sydlige strøk.
Og der steikte sola
så varmt at det røk.
Hoi, hoi, varmt at det røk.

Da hoppa vi ut
i det Røde hav.
Hoi, hoi, Røde hav.
Og nå kan vi ikke
få rødfargen av.
Hoi, hoi, rødfargen av.

Oppgaver
Velg oppgaver i samråd med læreren.

1. God setning
Plukk ut og skriv ned den setningen du likte best.

2. Fortelling
Plukk ut stoff fra denne visa, og skriv det om til ei fortelling.

3. Avisnotis
Velg en del av visa, og skriv stoffet om til en avisnotis.

4. Dialog
Velg stoff fra visa og la to personer snakke om det i en dialog (samtale).

5. Tegning/tegneserie
Lag ei tegning eller en tegneserie til visa.

6. Sammenligning
I visa er det brukt en sammenligning. Skriv ned denne sammenligningen. Skriv selv nye sammenligninger for å tydeliggjøre andre ting som visa forteller om, f.eks. hvor varm sola var m.m.

7. Overdrivelser
Det litterære virkemidlet overdrivelse er mye brukt i denne visa. Nevn den overdrivelsen som du likte best. Skriv andre eksempler på overdrivelser som du selv kommer på. (Bruk ordet som).

8. Fantastisk historie
Lag selv en fantastisk historie som har med vær og vind eller hav og sjø å gjøre. Lag gjerne tegninger til historien din.

9. Dikt et vers
Dikt ett eller flere vers til på denne visa.

10. Studieoppgaver
a) I visa er det nevnt to geografiske navn. Forklar hvor disse to stedene ligger.
b) Visa er formet som shantie. Bruk oppslagsverk og forklar hva en shantie er.
c) Visa har et refreng eller et omkvede. Hva er et refreng? Forklar.

Tegnevise (bokmål) – B2
Mel.: Tordenskjold

Vi skal tegne oss en mann
som vi døper Karl Johan.
Lang og tynn som snelletråd
med en kulemage på

Føtter må han selvsagt få,
ellers kan han ikke gå
Lange armer ut på skrå –
med to glade votter på

Trillrundt hode står på topp
av den lange, magre kropp.
Store øyne, smilemunn
og en nese rød og rund.

Øverst oppe får vår mann
hår som flammer rødt som brann
Se – nå har vi tegnet godt!
Mannen vår ble riktig flott!

Oppgaver

1. Tegn Karl Johan du også. 
   
2. Skriv ditteget tegnevers. Tegn deretter personen du har skrevet sangen om.

Han heitte Henrik. Hun hette Hanne. – B3

Etterdikting – kjente dikt får en ny vri Når vi skriver etterdikt, låner vi deler av originaldiktet, for eksempel begynnelseslinja. På den måten får vi hjelp til å komme i gang med etterdiktinga. Vi kan også låne enkelte ord og ordsammenstillinger her og der i originaldiktet, men hoveddelen av diktet må vi selv dikte. Idéen til en ny vri på et dikt må være vår egen. Vi kan gjerne etterligne formen på et dikt, som for eksempel linjelengdene og antall linjer. Det er helt nødvendig når vi etterdikter sanger. Etterdiktinga av folkevisa «Eg gjette Tulla» er et eksempel på det. Folkevisene har levd på folkemunne i mange hundreår. Vi kjenner ikke navnet på en eneste folkevisedikter. Typisk for folkevisene er at de har enderim og omkvede (refreng).

Original folkevise:

Eg gjette Tulla

Eg gjette Tulla
i femten år,
eg passa vel på Tulla.
Eg gjette bort
både lam og får.
Men endå hadde eg Tulla.

Omkvede:
Å hei, å hå, det får så gå.
Eg tregar meste på Tulla.
for ho var krulla i ulla.

Etterdikting:

Nynorsk

Han heitte Henrik
Han heitte Henrik
var lang og tynn.
Han gjekk i åttande klasse.
Og når du spurte han
om han treivst,
så sa han alltid: «Sånn passe.»

Å hei, å hå, det var no så –
med han i åttande klasse.
På skolen treivst han sånn passe.

Bokmål

Hun hette Hanne
Hun hette Hanne,
var kvikk og glad.
Hun spiste gjerne det søte.
Hun gumlet seigmenn
og leste blad
og likte jordbær med fløte.

Å hei, å hå, det var nå så –
med hun som likte det søte
og spiste jordbær med fløte.Oppgaver

1. Lag vers om flere personer. Fortell om noe som er typisk for personene. Du kan dikte om utseende, om hobbyer, om drømmer og framtidsønsker m,m. Du kan gjerne «låne» noen ord fra versene om Hanne og Henrik.
   
2. Lag tegninger av Hanne og Henrik – eller av personene som du skriver dikt om.

Syng og skriv mer (2)

Side A
1. Norskfagsang
2. Blyg junitrall – bokmål
3. Blyg junitrall – nynorsk
4. Tøysevise uten støvler på

Side B
1. Drømmeyrker
2. Full måne
3. Brevet fra Stine – nynorsk
4. Brevet fra Stine – bokmål
5. Limericker

Blyg junitrall (bokmål) – A2
Mel.: Jakobs Skjærslipers forårssang

Og det er juni, og de er unge.
De går og rusler og har det bra –
ei livsglad jente med pratsom tunge.
Han sier litt bare nå og da.

Hun kvitrer: «Peder, se på min kjole.
Hva syns du? Klær den meg ganske bra?»
Og Peder tripper og sparker småstein,
slår blikket ned mens han svarer: «Ja.»

Hun retter litt på en lokk i panna
og ser på gutten og smiler glad:
«Hør, Peder, syns du mitt hår er vakkert?»
Og Peder vrir seg og stotrer: «Ja.»

Så ser hun ømt på den unge mannen:
«Å Peder, se mine øyne blå.
Si, er de dype som tjern i skogen,
og er de ømme og himmelblå?»

Og Peder rødmer og tvinner fingre,
han kremter litt før han sier: « Ja.»
Da slår hun armene om sin Peder
og klemmer gutten og roper glad:

«Å kjære Peder, jeg er så lykk’lig
for alt det vakre du sa til meg.
Nei, det fins ingen i hele verden
som kan få sagt alt så pent som deg.»

Oppgaver (bokmål)

1. Tegning
Lag ei tegning med utgangspunkt i viseteksten.

2. Fortelling
Skriv ei fortelling om de to unge som du møter i denne visa.

3. Dagbok
Tenk deg at de to ungdommene skriver om dette møtet i dagbøkene sine. 
Hva vil hver av dem skrive?

4. Personkarakteristikk
Skriv en karakteristikk av de to personene som vi hører om i denne viseteksten.

5. Brev
Tenk deg at den ene personen sender et brev til den andre etter dette møtet. 
Hva vil det stå i dette brevet? Velg selv hvem som skal være brevskriver av de to.

6. Referat
Skriv et referat fra det møtet som denne visa forteller om. 
Husk: All direkte tale skal skrives om til indirekte tale i referatet.

7. Dialog
Skriv en dialog (samtale) mellom de to unge der Peder er den pratsomme personen.

8. Skildring
Skriv en skildring av naturen og miljøet omkring de to personene som vi møter i visa.

9. Sammenligning
Finn en sammenligning i visa. Lag selv noen sammenligninger som det kunne være naturlig å bruke i en slik situasjon.

10. Dikt
Den ene personen skriver et dikt til den andre. Hvordan lyder dette diktet?

Blyg junitrall (nynorsk) – A3
Mel.: Jakobs Skjærslipers forårssang

Og det er juni, og dei er unge.
Dei går og ruslar og har det bra –
ei livsglad jente med pratsam tunge,
han seier litt berre no og da.

Ho kvitrar: «Peder, sjå på min kjole.
Kva synst du? Kler han meg ikkje bra?»
Og Peder trippar og sparkar småstein,
slår blikket ned mens han svarer: «Ja.»

Ho rettar litt på ein lokk i panna
og ser på guten og smiler glad:
«Hør, Peder, synst du mitt hår er vakkert?»
Og Peder vrir seg og stotrar: «Ja.»

Så ser ho ømt på den unge mannen:
«Å Peder, sjå mine auge blå.
Sei, er dei djupe som tjern i skogen,
og er dei ømme og himmelblå?»

Og Peder raudnar og tvinnar fingrar,
han kremtar litt før han seier: «Ja.»
Da slår ho armane om sin Peder
og klemmer guten og roper glad:

«Å kjære Peder, eg er så lykk’leg
for alt det vakre du sa til meg.
Nei, det finst ingen i heile verda
som kan få sagt alt så pent som deg.»

Oppgåver

1. Teikning
Lag ei teikning med utgangspunkt i viseteksten.

2. Forteljing
Skriv ei fortelling om del to unge som du møter i denne visa.

3. Dagbok
Tenk deg at dei to ungdommane skriv om dette møtet i dagboka. Kva vil kvar av dei skrive?

4. Personkarakteristikk
Skriv ein karakteristikk av dei to personane som vi hører om i denne teksten.

5. Brev
Tenk deg at den eine personen sender eit brev til den andre etter dette møtet. 
Kva vil det stå i dette brevet?
Vel sjøl kven som skal vere brevskrivar av del to.

6. Referat
Skriv eit referat frå det møtet som denne visa fortel om. (All direkte tale skal skrivast om til indirekte tale i referatet.)

7. Dialog
Skriv ein dialog mellom del to unge der Peder er den pratsame personen.

8. Skildring
Skriv ei skildring av naturen og miljøet omkring dei to personane som vi møter i visa.

9. Sammenlikning
Finn ei samanlikning i visa. Lag sjøl nokre samanlikningar som det kunne vere naturleg å bruke i ein slik situasjon.

10. Dikt
Den eine personen skriver eit dikt til den andre. Korleis lyder dette diktet?

Tøysevise uten støvler på – A4
Mel.: En tapper landsoldat

:/Nå skal vi ut å gå.
Vi skal ta støvler på.
Og støvlene er grå.
De har stått borti ei krå.:/
For vi må ha på støvler
når vi skal ut å gå.
Og støvlene vi tar fram,
er disse som er grå.
Nå tar vi støvler på.
For vi skal ut å gå.
En tur med støvler på.

/:Vi skulle ut å gå
en tur med støvler på.
Men støvlene var små.
Så vi fikk dem ikke på.:/
Og støvler som var større,
var ikke råd å få.
Og støvlene vi hadde,
var blitt så alt for små.
Så derfor får de stå.
Og vi kan ikke gå
en tur med støvler på.

/:Nå skal jeg dra på fest.
Nå trenger jeg en vest,
en vakker bestevest
passer godt på klassefest.:/
Men vesten som jeg tar på,
den er det huller i.
En vest med mange huller
gir masse bryderi.
Så derfor er det best
å ikke ta på vest
når jeg skal dra på fest.

Oppgaver

1. Skriv flere tøysevisevers om andre klesplagg. 
2. Lag tegninger som har tilknytning til versa i denne visa.

Drømmeyrker (bokmål) – B1
Mel.: You are my sunshine

Jeg vil bli baker
og gumle kaker
og alt som smaker
av sukker, søtt.
Da skal jeg glise
og bare spise.
Av søte saker
blir jeg aldri trøtt.

Jeg vil bli flyger
som stadig klyver
høyt opp i lufta
med brak og drønn.
ja, jeg skal farte
rundt om på kartet
og ha det moro
og attpå få lønn.

Jeg vil bli dykker
og finne smykker
av gull og sølv
i de glemte vrak.
I mine drømmer
jeg dykker, svømmer
og plukker skatter
som passer min smak.

Jeg vil bli keeper
som ballen griper
og holder fast
selv om ballen skrur.
jeg hopper, spretter,.
og ingen netter.
For laget seirer
med meg i sitt bur.

Oppgaver
Velg oppgaver i samråd med læreren.

1. Min mening
Si din mening om yrkesvalg. Flett svar på noen av spørsmålene nedenfor inn i meningsytringen din.

a) Hva er typisk for de yrkene som er nevnt i visa?
b) Hvilken aldersgruppe mener du ofte har slike yrker på ønskelista si?
c) Nevn andre drømmeyrker som bestemte aldersgrupper har.
d) Kunne du tenkt deg å velge noen av de yrkene som er nevnt i visa? Grunngi svaret ditt.

2. Plakat
Du vil gjerne oppmuntre ungdom til å velge et bestemt yrke. Lag en fargerik og oversiktlig plakat der du framhever fordelene ved å velge nettopp dette yrket. Husk: Tegninger frisker opp plakaten.

3. Gallup/veggavis
Still følgende spørsmål til hver enkelt i klassen: Hva teller mest for deg når du skal velge yrke? (Velg ett.) Er det lønna, sjanser for rask forfremmelse, arbeidsdrakten, mulighetene til å bli berømt, et hyggelig arbeidsmiljø, en sikker arbeidsplass, spenning og eventyr, at du får brukt dine spesielle evnerog interesser, kort arbeidstid og lange ferier?
Presenter resultatet av gallupen (rundspørringa) i form av ei veggavis i klassen.

4. Artikkel
Skriv en artikkel der du kommenterer resultatet av gallupen (Se punkt C.)

5. Utgreiing
Fortell om et yrke som du kan tenke deg å utdanne deg for.

6. Intervju
Lag et intervju med en yrkesutøver.

7. Bildetolking
Grei ut om hva du ser på tegninga nedenfor. Hvilke tanker gir denne tegninga deg?  Skriv om det.

8. Vise
Skriv flere vers på «Drømmeyrkevisa».

9. Tegn
Lag tegninger som har tilknytning til versene i denne visa.

Full måne (bokmål) – B2
Mel.: Trubardurvise

Hun lå og gråt i senga
da månen lyste inn. 

Han strålte blank og vennlig
var full av måneskinn:
«jeg så at gutten fulgte
ei jente heim fra fest.
Han er nok dum og troløs
som unge gutter flest.»

«Å nei du!» ropte jenta.
«Min gutt er snill og god.
Han lovte meg så ofte
å være evig tro.
Vi hadde det så triv’lig.
Han lovte meg en ring.
Men du som er en måne
begriper ingen ting!»

«Å jo,» sa månemannen.
«jeg vet at slikt er leit.
Men det fins også andre
som ikke har det greit.
Selv er jeg ille ute,
er utslått, svak og matt –
i hele måneflata.

For jeg er full i natt.»

Oppgaver
Velg oppgaver i samråd med læreren.

1. Finner du svar?
a) Hvem er hovedpersoner i denne visa?
b) Hvilket problem har jenta?
c) Hvorfor er det som fortelles i denne visa helt utrolig? Forklar.

2. Fortelling
Nårdu har sunget første vers, ser du for deg noe som er skjedd mellom jenta og noen andre personer. Skriv ei fortelling om dette. Lag selv ei god overskrift på fortellinga.

3. Skildring
Skriv ei skildring av himmelen med stjerner ei fullmånenatt.

4. Dialog
Skriv en dialog (samtale) som du har hatt med månemannen om noe som har  vært problematisk for deg.

5. Vise
Skriv et elle flere tilleggsvers til denne visa. Du kan gjerne «låne» noen ord fra «Full måne».

6. Dikt
Jenta i visa hadde kjærlighetssorg. Skriv et dikt om kjærlighetssorg – eller kjærlighetsglede.

7. Tegn
Lag ei eller flere tegninger til visa «Full måne».

8. Ordkunnskap
Ord som staves og uttales likt, men som har ulik betydning, kaller vi homonymer. Ordet full i siste linje i verset er et homonym. 
a) Skriv setninger som viser de forskjellige betydninger av ordet full.
b)Skriv setninger der de ulike betydningene av disse orda kommer tydelig fram: mark, rose, vise, kar, bar, rike, mine.

Brevet frå Stine (nynorsk) – B3
Mel.: My Bonnie is over the ocean

(Kjære Lars)

Du lova å skrive kvar veke,
du lova å hugse på meg.
Du reiste for ti veker sidan.
Eg har ikkje hørt ifrå deg.

Refreng:

Skriv snart, skriv snart.
Ja, send meg ei helsing så fort du kan.
Skriv snart, skriv snart.
Så snøgt som det berre går an.

Om du no har funne ei anna
og vakrare jente enn meg
da synst eg at du skulle tilstå,
så slepp eg å vente på deg.

Refreng:

Hos oss er det lite som hender.
I går var eg ute på fest.
Der møtte eg bror din og fetter’n.
Med fetter’n din dansa eg mest.

Refreng:

Og fetter’n din kjører Suzuki,
ein skinande draum som er blå.
No har eg kjøpt ny hjelm og jakke.
Han liker visst at eg sit på.

Refreng:

Oppgåver

1. Referat
Skriv eit referat av det som denne teksten fortel om.

2. Brev
a) Skriv det svarbrevet som Lars no sender til Stine.
b) Skriv eit brev til Stine.

3. Signalement
Skriv elt signalement av Stine slik du ser henne for deg der ho sit på motorsykkelen.

4. Monolog (indre monolog)
Kva trur du Lars seier til seg sjølv når han har lese dette brevet? Skriv monologen.

5. Mi meining
Kva synst du om Stine si framferd? Sei di meining.

6. Dialog (rollespel)
Tenk deg at Stine og Lars møtest. Kva snakkar dei om? Spel rollene.

7. Forteljing
Korleis går det vidare med Stine og Lars? Skriv fortsettinga.

8. Song
Skriv sin song eller ei vise som har tilknyting til handlinga i «Brevet frå Stine».

9. Teikning
Lag ei teikning eller ein teikneserie som har tilknytning til denne teksten.

10. Fri oppgåve
Vel sjøl ein sjanger som passar for det du har lyst til å skrive om i tilknytning til denne teksten.

Brevet frå Stine (bokmål) – B4
Mel.: My Bonnie is over the ocean

(Kjære Lars)

Du lovet å skrive hver uke.
Du lovet å huske på meg.
Du reiste for tre uker siden.
Jeg har ikke hørt ifra deg.

Refreng:
Skriv snart, skriv snart.
Ja, send meg en hilsen så fort du kan.
Skriv snart, skriv snart.
Så fort som det bare går an.

Om du nå har funnet en annen
og vakrere jente enn meg
da syns jeg at du skulle tilstå,
så slipper jeg å vente på deg.

Refreng:

Hos oss er det lite som hender.
I går var jeg ute på fest.
Der møtte jeg bror din og fetter’n.
Med fetter’n din danset jeg mest.

Refreng:

Og fetter’n din kjører Suzuki,
en skinnende drøm som er blå.
Nå har jeg kjøpt ny hjelm og jakke.
Han liker at jeg sitter på.

Refreng:

Oppgaver 

1. Referat
Skriv et referat om det som teksten forteller om.

2. Brev
a) Skriv det svarbrevet som Lars nå sender til Stine.
b) Skriv et brev til Stine.

3. Signalement
Skriv et signalement av Stine slik du ser henne for deg der hun sitter på motorsykkelen.

4. Monolog (indre monolog)
Hva tror du Lars sier til seg selv når han leser dette brevet? Skriv monologen.

5. Min mening
Hva syns du om Stines oppførsel? Si din mening.

6. Dialog (rollespill)
Tenk deg at Stine og Lars møttes. Hva snakker de om? Spill rollene.

7. Fortelling
Hvordan går det videre med Stine og Lars? Skriv en fortelling.

8. Sang
Skriv en sang eller en vise som har tilknytning til handlingen i visa «Brevet fra Stine». 
Du kan gjerne låne noen linjer eller ord fra «Brevet fra Stine».

9. Tegning
Lag en tegning eller en tegneserie som har tilknytning til denne teksten.

10. Fri oppgave
Velg selv en sjanger som passer for det du har lyst til å skrive om i tilknytning til denne teksten.

På diskotek (bokmål)
Mel.: O, Tannenbaum

På diskotek, på diskotek
der er det spill og dans og lek.
Og er det ikke dans og lek,
så er det ikke diskotek.
På diskotek, på diskotek
der er det dans og spill og lek.

En piggetråd, en piggetråd
det er en tråd med pigger på.
Og er det ikke pigger på
så er det ingen piggetråd.
En piggetråd, en piggetråd
det er en tråd med pigger på.

På restaurant, på restaurant
blir magen stor og buksa trang.
Og dersom buksa ei blir trang
er det en dårlig restaurant.
En restaurant, på restaurant
blir magen stor og buksa trang.

Ei badestrand, ei badestrand
er sjø som skvalper inn mot land.
Og skvalper ikke sjø mot land,
så er det ingen badestrand.
Ei badestrand, ei badestrand
er sjø som skvalper inn mot land.

Et bibliotek, et bibliotek
har stoff for både lærd og lek.
Et bibliotek byr på så mangt
som gjør ditt liv mer interessant.
Et bibliotek, et bibliotek
har stoff for både lærd og lek.

Oppgaver

Skriv flere vers til denne sangen. Du kan dikte om ting i klasserommet som for eksempel en pekestokk, ei kladdebok eller et klasserom. Personer eller dyr kan få sine vers.

en buss-sjåfør,
en militær,
en inspektør,
en meterolog,
en trompetist,
en schæferhund

kan du skrive om.

Videre går det godt an å dikte om en optimist, en pessimist og mange, mange flere.

Limericken – et muntert mini-dikt

Limericken er et lite dikt på fem verselinjer som er bygd opp etter et fastlagt mønster. Rimmønsteret er, som det framgår av denne namdals-limericken, a-a-b-b-a

a    Da smågris-oppdrettar’n frå Lør
a    vart frastoli gris og fekk hør’
b    kæm gristjuven va’
b    ja, da flira’n og sa:
a    «Æ ska’ meld fyr’n når grisen blir stør’.»

Første, andre og femte verselinje rimer innbyrdes. Det samme gjør tredje og fjerde verselinje. De tre lange linjene (a-a-a) skal ha tre verseføtter (tunge stavinger), og de to korte (b-b) skal ha to verseføtter. Det gir dette metriske mønstret:

ta TUM ta / ta TUM ta / ta TUM (ta)
(ta) ta TUM ta / ta TUM ta / ta TUM (ta)
(ta) ta TUM ta / ta TUM
(ta) ta TUM ta / ta TUM
(ta) ta TUM ta / ta TUM ta / ta TUM (ta)

Parantesene forteller hvilke taktdeler som eventuelt kan sløyves.

Nå får en håpe at ingen lar seg skremme fra å skrive limerick av denne teorien. Det er ikke så innviklet som det kanskje ser ut til når en ser reglene på trykk.

Limericken skal være et muntert mini-dikt. I første linje presenteres som regel en person, siste ordet i linjen bør angi personens heimsted. Men dette behøver ikke være noen fast regel. De to absolutt faste reglene for limerickdikting er rimmønsteret a-a-b-b-a og versefot-serien 3-3-2-2-3. Dersom disse to reglene ikke følges, blir ikke mini-diktet noen limerick.

Først og fremst er limericken konsentrasjon. På fem små linjer skal limeickforfatteren framstille en handling som en prosaforfatter kanskje ville ha brukt flere boksider på. (Dersom du forsøker å gjøre om limericken om smågrisoppdretteren til ei fortelling, vil du oppdage at den blir nokså lang.)

Limericken bør avsluttes med et effektfullt, overraskende poeng i femte linje.

Sang-Limericker
Melodi: Maren i Myra

NY ALDERSHEIM
Ny aldersheim drøftes i Stod.
«Men kor skal vi bygg’ heimen no?»
/: «Vi bygger ved sjøen,»
sa byggformann Trøen.
«For da kan de gamle få ro.»

TØRRMELK
Ei femtenbarnsmamma fra Hell
har gått lei av blei’vask og stell.
/: Nå snur hun på stokken,
gir tørrmelk til flokken
og støvsuger annenhver kveld.

HJULVISP
Ein hjulbeint og skrinn fyr frå Vang
fann ei byfrøken kalvbeint og lang.
/: Når dei dansa tett,
ja, så minte det nett
om ein hjulvisp i svært sakte gang.

ELSKOV PÅ BÅNN
Ei blekksprutjomfru nedpå bånn.
Hun elsket en blekksprutgutt sånn.
/: Støtt rusla de sammen
i elskovsglad gammen.
Holdt hånd i hånd, hånd i hånd, hånd.

SALGSRAPPORT FRA EN JO-JO-FORHANDLER
En jo-jo-forhandler fra Re
ble utspurt i ny og i ne:
/: «Går salget ditt bra?»
Og forhandler’n sa: «Tja.
Det går både litt opp og litt ned.»

JULING MED FATALE FØLGER
Ei snarsint og sterk mor frå Mo
på småguten dengte og slo.
/: Han spegla seg bak,
stønna gråtkvalt og spak:
«Stakkars bak. Du har slått den i to»

KJENNETEIKNET
Da’n odelsgut-Per i frå flå
vart spurt: «Kor er faren din nå?»
/: Ga guten det svar:
«Jau, hos grisen er’n far.
Det er han som har skjermhuva på.»

EN NESTEN I HJELMOBBET LÆRERS DRØM OM GJENOPPSTANDELSEN
En lærer ble mobbet og kom
helt nedkjørt på rektor sitt rom:
/: «Om jeg nå forgår,
så vær viss jeg oppstår
som en smertefull barnesykdom.»

ELGJAKT
En elg vaska rygg, buk og bein.
Han skubba og gnei så han skein.
:/Det var elgjakta snart
derfor såg han det klart
at no passa det best å bli rein.

NY RING
Ei manneglad dame fra Mår
skifter ektemenn så det forslår.
:/Fart er hennes pre.
Ja, hun er som et tre:
Hun får ny ring hvert eneste år.

TUSENBEINETS SKOKJØP
Herr Tusenbein er nå blitt blakk.
Kjøpte nysko så regnskapet sprakk.
Går skuffa omkring,
sier sjøl ingenting.
Akk, men nyskoa knirker: Krakk, krakk!

RETT TID
«En hver vet jo litt, » sa herr Røgn.
Og han farer aldri med løgn.
«Selv ei klokke som står
kan som alle forstår,
vise rett tid to ganger per døgn.»

AKTIV KVINNE
Sivs samliv med Holm gikk i stå,
med Hoff og med Haug likeså.
Og nå her om dagen
så sparket hun Hagen.
Nå kalles hun kun 4H.:/

Finnes på:
Norskfagkassett 1, «Syng og skriv»
Norskfagkassett 2, «Syng og skriv mer»
Norskkassett 9, «Syng og skriv på ny»

SYNNØVE SOLBAKKEN (3)

Kassetten inneholder teksten fra s. 1-48 i den trykte bokutgaven av Synnøve Solbakken (skoleutgave, Gyldendal Oslo – 62). Lest av Morten Røhrt Musikk : «Arietta» av Edvard Grieg, spilt av Eva Knardal

«SYNNØVE SOLBAKKEN»
– et av hovedverkene i vår nasjonallitteratur 

«Det ypperste av alle Bjørnstjerne Bjørnsons større diktverk er Synnøve Solbakken», sier professor Harald Noreng. 

Det er mer enn 130 år siden fortellingen «Synnøve Solbakken» ble trykket som føljetong i «Illustrert Folkeblad», der Bjørnstjerne Bjørnson selv var redaktør. Da «Synnøve Solbakken» kom i bokform høsten 1857, ble første opplag av boka solgt i løpet av et par måneder. Siden er boka blitt trykt i en mengde opplag.

DET ALDERDOMMELIGE SPRÅKET STENGER 
«Synnøve Solbakken» har vært lest av skoleklasser i generasjoner, og det er ingen tvil om at mange har gledet seg over boka. Vi som har brukt boka i skolen i noen tiår, merker imidlertid at den alderdommelige språkdrakten i boka har skapt større og større vansker for elevene ettersom åra har gått. I skoleutgaven er Bjørnsons rettskriving modernisert. Allikevel virker den bjørnsonske syntaksen både fremmed og tung for dagens grunnskoleelever. 

«SYNNØVE SOLBAKKEN» PÅ LYDKASSETT  
Når teksten blir lest høyt av dyktige opplesere, er det mye lettere for elevene å tilegne seg innholdet enn når de skal lese selv. En god oppleser kan føre elevene inn i handling og språktone. Ener å ha «lyttet seg inn» i de første kapitlene er elevene vanligvis motivert og godt forberedt på å lese videre på egen hånd. Dette er bakgrunnen for at vi presenterer den første tredje-delen av «Synnøve Solbakken» som NORSKFAGKASSETT. Vi mener at ingen elev bør forlate grunnskolen uten å ha opplevd en Bjørnsontekst. For svake lesere er muligheten til å lytte seg gjennom hele boka nå til stede. Hele «Synnøve Solbakken» er innlest på kassett (til sammen tre kassetter) av Morten Røhrt og Hilde Flau. Kassettene kan kjøpes hos Lydbokforlaget AS, PB4, 7084 Melhus eller i bokhandelen. 

Det er også Lydbokforlaget AS som står bak disse produksjonene. Oversikt over disse lydkassenene fås hos Lydbokforlaget AS (telefon 7287 0022, telefaks 7287 2371) eller i bokhandelen. I det følgende presenterer vi oppgavestoff som er knyttet til de tre første kapitlene av «Synnøve Solbakken». Alle de andre «bondefortellingene» av Bjørnstjerne Bjørnson og en rekke andre bøker av nyere dato fins også på lydkassett. 

OPPGAVER TIL  
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken 

Kapittel 1 

I dette kapitlet hører vi om to gårder, naturen rundt gårdene og om folket som bor på gårdene. Fyll ut de åpne linjene i oppsettet nedenfor: 

1. Solbakken  

Skriv noen stikkord om naturen rundt gården 

__________________________________________________ 

__________________________________________________ 

Gårdens eiere: 

Kone: _________________ 

Mann: _________________ 

Barn: __________________ 

Barn: __________________ 

Skriv noen opplysninger i stikkords form om en eller flere av personene på gården: 

__________________________________________________ 

__________________________________________________ 

2. Granlien

Skriv noen stikkord om naturen rundt gården 

__________________________________________________ 

__________________________________________________ 

Gårdens eiere: 

Kone: _________________ 

Mann: _________________ 

Barn: __________________ 

Barn: __________________ 

Skriv noen opplysninger i stikkords form om en eller flere av personene på gården: 

__________________________________________________ 

__________________________________________________ 
 

1. Vi hører om en skjebnetro som var knyttet til navnet Torbjørn. Hvordan prøvde Sæmund å motarbeide denne troen når det gjaldt oppdragelsen av Torbjørn ?
2. Ingeborg er ikke så streng som mannen sin. Finn eksempler på dette i teksten.
3. Det vi får høre om Aslak er lite positivt. Blant annet viser Aslak at han er feig. Finn eksempel på dette i teksten.
4. Når Sæmund kommer heim fra kirka, vet han at Torbjørn har gjort noe galt. Hvorfor gir han ikke Torbjørn juling da ?
5. Aslak sier at Granlihesten er «trollskremt». Hva er den egentlige årsaken til at hesten var skremt ? 

Kapittel 2 

1. Forfatteren gir oss opplysninger om hvordan de forskjellige personene ser ut. 
   
2. Lag beskrivelser (gjerne med tegninger) av:
   1. Gutten som Torbjørn sloss med i kirka 
   2. Karen 
   3. Synnøve
   4. Torbjørn
   5. Ingrid
      
3. En bestemt hending ødelegger noe av forholdet mellom Torbjørn og Ingrid. Fortell!
   
4. Hvor mange år (ca.) strekker kapittel 2 seg over ? 

Kapittel 3  

1. Hva var det som skilte Synnøve fra andre unge jenter i bygda?
   
2. Hva var hovedårsaken til at Synnøve var ulik de andre jentene i måte å være på?
   
3. Hvorfor var Torbjørn dårlig likt i bygda?
   
4. Hvorfor skulle Synnøve og Ingrid dra sammen til Granlisetra denne sommeren?
   
5. I samtalen mellom Ingrid og Torbjørn får vi vite litt om forholdet mellom Sæmund og Torbjørn. Hvordan var dette forholdet? Forklar.
   
6. Hvilket råd gir Ingrid til Torbjørn når det gjelder forholdet til faren?
   
7. Hva skal skje på Nordhaug søndag?
   
8. Hvem er Knut Nordhaug?
   
9. Skal Torbjørn være med i laget på Nordhaug? Forklar.
   
10. Hvorfor er Synnøve blussende rød når hun kommer fram til Ingrid og Torbjørn?
    
11. Hvorfor fikk Ingrid det så travelt med å komme seg av gårde da Synnøve kom?
    
12. Forholdet mellom Torbjørn og Synnøve er problemfylt. Forklar hva problemet går ut på.
    
13. «Det skal vare en stund til du atter spør noe galt fra meg,» lover Torbjørn Synnøve da de skilles. Hva galt hadde Synnøve tidligere hørt om Torbjørn?
    
14. Hva tror du ligger bak hendinga med sekkebæringa mellom Torbjørn og far hans?
    
15. Torbjørn har et vanskelig gemytt. Hvilke to grunnkrefter i han kommer spesielt fram i kapittel 3?
    
16. Hvor gammel (ca.) er Torbjørn i slutten av dette kapitlet?
    
17. Lag ei tegning eller en tegneserie fra dette kapitlet. 

«SYNNØVE SOLBAKKEN» INNEHOLDER ALT 
«Synnøve Solbakken» er sannsynligvis det Bjørnsonverket som har størst appell til barn og ungdom. Boka inneholder alt en kan forlange av ei ungdomsbok. Her møter vi ungdom med gode og dårlige oppvekstforhold, her er gryende forelskelse og kjærlighet, her er sjalusi og slåssing som går på livet løs, brudd i kjærlighetsforhold, generasjonsmotsetninger, sosiale konflikter, alkoholproblemer, men også vennskap, godhet og forsoning. Det hele ender på beste bjømsonsk vis med glede og lykke. For oss i dag gir boka også interessante tidsbilder. 

VI TIPPER NORSKE ORD (4)

Et tippeprogram om ord der elevene har behov for papir og blyant. Dette er et utdrag av et program produsert av NRK, undervisningsradioen. Ved Hege Jensen og Jon Hildrum

Som programtittelen sier, er dette et tippeprogram. Elevene får enkle spørsmål om ord og ordforståelse. De har behov for papir og blyant. Alle instruksjoner blir gitt i programmet. Det gis forslag til alternative svar, så elevenes oppgave blir stort sett å velge mellom tre alternativer. Svar på oppgavene blir gitt etter hver avdeling i programmet. Elevene blir også oppfordret til å gi seg selv poeng. Ved å summere poengene til slutt får eleven en pekepinn om sitt nivå når det gjelder ordkunnskap.

Programmet er ment som et muntert, lærerikt, annerledes innslag i ordlæra i norskfaget, og det skulle passe bra både på mellomtrinnet og på alle steg i ungdomsskolen.

Programmet inneholder tre delemner

1. Tips om ord
Denne delen består av tre oppgaver der vi spør om ordmengden i norsk språk, om hvilken ordklasse som er størst i ordlista og om hvor stor denne ordklassen er.
Videre snakker vi litt om viktigheten av å ha et rikt og variert ordforråd. Tankene våre stopper der vi ikke finner ord. Derfor er det viktig å ha et stort, aktivt ordforråd.

2. Moro med nyord
Vi får stadig nye ord. Nye ting skal ha navn, og oppfinnsomheten er stor når det gjelder å «døpe» det nye som kommer. Hva er loppis, bestis eller plastis? Vet du hva et skinkesnøre er? Enn ei linselus, ei tekstilgrense eller turistvann – eller eksosstegg? 
I programmet får elevene gjette på disse og flere ord. Svar blir selvsagt også gitt.

3. Homonymer – en ordgruppe med smil i
«Meld deg inn i skytterlaget og treff gode vennerl». – Ordet treff har her to betydninger – noe som skaper en komisk effekt i denne perioden. Ord som staves og uttales likt, men som har ulik betydning, kalles homonymer. Homonymene danner utgangspunkt for mange verbale vitser. I programmet får elevene i oppgave å finne fram til homonymene i noen korte, enkle vitsetekster.
Vi håper programmet vil stimulere ordgleden og ordnysgjerrigheten. Programmet er laget av Hege Jensen og Jon Hildrum. Disse to er også programledere.
I programmet synges «ordsangen» BLYG JUNITRALL 

Videre leses blant annet disse diktene:

Bare jeg sier et ord

bare jeg sier et ord
tenker jeg flere

bare jeg sier TRE
tenker jeg klatre
tenker jeg greiner
tenker jeg fugler
tenker jeg en hel
hær av ord

bare jeg sier FOTBALL
tenker jeg pang !
tenker jeg sparke
tenker jeg vinne
tenker jeg takle
tenker jeg frispark
tenker jeg masser av ord
som suser i mål.

bare du skriver et ord
kan du skrive flere
bare du sier et ord

kan du tenke

Vagn Steen 
(utdrag, fritt oversatt fra dansk ved J.H.)

Et ord

Et ord som blir sagt – i alvor, i skjemt,
kan brenne seg fast og aldri bli glemt.

Et ord kan gi glede og håp og tro.
Et ord kan gi sår som aldri vil gro.

Så velg dine ord med forstand og takt.
For husk at et ord har makt.

Fra svensk ved BES
 
 

Når eg skal ynskje noko godt

Når eg skal ynskje noko godt
for eit menneske, seier eg:

«Gjev du må få gleda
ved å skrive eit godt vers. »

Halvor J. Sandsdalen

VI TIPPER GRANNESPRÅK (5)

Et tippeprogram om ord der elevene har behov for papir og blyant. Dette er et utdrag av et program produsert av NRK, undervisningsradioen. Ved Hege Jensen og Jon Hildrum

I programmet får elevene prøve seg på denne tredelte tippekupongen. (Elevene trenger ikke å ha dette oppsettet foran seg når de lytter til programmet.) Fullstendige instruksjoner og løsninger gis i programmet. Alle de islandske, danske og svenske ordene blir lest av «innfødte».

ISLANDSKE ORD:	A	B	C
1. Hva betyr det islandske ordet solar-ring ?
a) et døgn b) leskedrikk c) appelsin
2. Hva betyr det islandske ordet høggdeyfir ?
a) øks b) bedøvelse c) støtfanger på en bil
3. Hva betyr det islandske ordet leikhus ?
a) dukkestue b) teater c) barnehage
4. Hva betyr det islandske ordet eldflaug ?
a) vulkan b) rakett c) gammel mann
5. Hvilken idrettsgren tenker du på når du hører ordet kringlukast ?
a) tresteg b) slegge c) diskos
6. Hva betyr ordet småsaga ?
a) novelle b) ei lita sag c) sommerklær for barn
7. Hvilket kjent skolefag tenker du på når du hører ordet landefærd ?
a) naturfag b) geografi c) historie

DANSKE ORD:	A	B	C
1. Hva betyr det danske ordet biksemad ?
a) lapskaus b) hundemat c) automat
2. Hva betyr det danske ordet frø ?
a) et frø b) ei ert c) en frosk
3. Hva betyr det danske ordet grine ?
a) å le b) å gråte c) å hoste
4. Hva betyr det danske ordet killing ?
a) en geitebukk b) en kattunge c) et drap
5. Hva betyr det danske ordet konservesdåse ?
a) kassettspiller b) en dum person c) en hermetikkboks
6. Hva betyr det danske ordet hold ?
a) en liten skog b) et lag (fotball) c) et hull

SVENSKE ORD:	A	B	C
1. Hva betyr det svenske ordet tväl ?
a) tvil b) krangel c)sommerfugl
2. Hva betyr det svenske ordet bio ?
a) kino b) sykkel c) sommerfugl
3. Hva betyr det svenske ordet glasøgon ?
a) iskrem b) glassøye c) briller
4. Hva betyr det svenske ordet semester ?
a) ferie b) rektor c) et skoleår
5. Hva betyr det svenske ordet rock ?
a) dress b) rokk c) frakk
6. Hva betyr det svenske ordet affär ?
a) butikk b) slåsskamp c) frakk

BESØK FRA DANMARK
Denne sangen blir sunget i programmet. Dersom læreren ønsker at elevene skal arbeide med stoffet i sangen, fins det et par oppgaveforslag nederst på siden.

Besøk fra DanmarkEn grannespråksang.Melodi: Jeg er havren…Fra vår vennskapsby
der langt i sør
kom en flokk
med sang og godt humør.
Blide dansker prøvde
norske ski.
Mange ønsket ski
med mindre gli.

Danskespråket øvde
vi oss på.
Noen ord var
vonde å forstå.
Danske tallord
gav oss mye stress.
Firs er åtti.
Femti er halvtreds.

Hør hvor mange danske
ord vi kan!
Stygg er grim,
og brus er sodavand.
At kartoffel er
en norsk potet,
det er noe
nesten alle vet.

Frokost her er
morgenmad der sør.
Loff er franskbrød.
Mange kyr blir køer.
Sopp blir svamp,
og redd blir bange der.
Grin er latter,
vanskelig blir svær.

Elv er flod,
mens innsjø er en sø.
Sau er får.
Den norske frosk blir frø.
Dreng er gutt,
og kort, ja det er kart.
Rart blir sært,
og hyggelig blir rart.

Tusen takk for
trivelig visitt.
Vi må møtes ofte.
(Det er tidt!)
Nye venner har
vi alle fått.
Grannespråket har
vi óg forstått.

Jon Hildrum

OPPGAVER
Skriv svar på eget ark.

1. Lag alfabetisk liste over alle de danske ordene i sangen, med forklaring på norsk.
2. Hva ville du vise fram til en dansk eller svensk klasse som kom på besøk til hjemstedet ditt? Sett opp ei liste over steder dere kunne besøke.

GRØSS OG GRU (6)

Side A «Dypfryst» – Roald Dahl «Det opne vindauget» – M.M.Munro Side B «Apehånden» – W.W.Jacobs

Tekster som byr på fart og spenning, mystikk og grøss er populært lesestoff. «Norskkassett» nr 6 presenterer tre fortellinger som har disse ingrediensene:  «Det opne vindauget» av H. H. Monroe (eng. forf. 1870-1916)  «Apehånden» av W. W. Jacobs (eng. forf. 1863-1943)  «Dypfryst» av Rodd Dahl (f, 1916, eng.-am. forf. av norsk ætt).  Tekstene fins i Aschehougs litteraturserie for ungdom. «Dypfryst» står i bok 1: «Spøk og alvor», de to andre i bok 2: «Jorda – vår romstasjon».  Forslag til oppgaver  H. H. Monroe: DET OPNE VINDAUGET A – Personane  Nemn dei personane vi møter i denne teksten.  Knytt minst ei opplysning til kvar av personane. B – Referat  Skriv eit kort handlingsreferat av denne teksten. C – Vendepunkt  Ei dramatisk hending snur heile handlinga i teksten i ei ny retning.  Skriv ned den setninga som du meiner markerer vendepunktet i teksten. D – Kva meiner du?  1. Kvifor fortalte niesa denne historia, trur du?  2. Kva er nifst med denne historia? Sei meininga di.  W.W. Jacobs: APEHÅNDEN A – Finn overskrifter  Denne grøssernovellen er delt inn i tre kapitler. Foreslå en god overskrift til hvert kapittel. B – Velg ut en «sterk» setning  Hvilken setning i det første kapitlet gjorde sterkest inntrykk på deg? Skriv setningen ned. Les den siden høyt for klassen. Var det mange som valgte den samme setningen? Diskuter de setningene dere valgte. C Vendepunkt  I hvert av de tre kapitlene er det en dramatisk hending som snur den videre handlingen i kapitlet i en ny retning. Skriv ned den setningen som du mener markerer vendepunktet i hvert av kapitlene. Etterpå kan dere diskutere dette i klassen. D – Referat  Skriv et kort handlingsreferat av hvert av de tre kapitlene. E – Min mening  Hva mener du om det som blir fortalt i novellen? Skriv en kort artikkel.  Roald Dahl: DYPFRYST A – Før du hører novellen  Skriv ned noen typiske kjennetegn på en kriminalnovelle. Bruk to minutter til dette arbeidet.  Sett kryss ved det kjennetegnet som du mener er viktigst.  Alle leser opp «sitt» kjennetegn for klassen. Diskuter! B – Vendepunkt  En dramatisk hending snur hele handlingen i novellen i en ny retning. Skriv ned den setningen som du mener markerer vendepunktet i teksten. Diskuter med de andre i gruppa eller klassen. C – Velg ut en «sterk» setning  Hvilken setning i novellen gjorde sterkest inntrykk på deg? Skriv setningen ned. (Men ikke den samme som i oppgave B!) Diskuter valg av setning med de andre. D – Kan du svare?  Hvem mener du er hovedpersonen i novellen?  Gi noen opplysninger om hovedpersonen (utseende, antatt alder m.m).  Hvordan er stemningen i stua i innlendingen av novellen?  Hvordan merket Mary at ikke alt var som vanlig med Patrick?  Beskriv mordvåpenet.  Hva gjorde Mary etter mordet? Svar punktvis og kort.  Hvem var Sam?  Hva var det siste politimennene gjorde før de forlot huset denne kvelden? E – Hva mener du?  Hva tror du Patrick fortalte Mary etter at han hadde tømt det andre glasset? Svar kort.  Hvorfor gikk Mary til butikken etter mordet?  Hvorfor tror du Mary bad politifolkene spise opp steika?  Hvorfor oppsøkte en av detektivene kolonialbutikken?  «Inne i stua begynte fru Maloney å fnise for seg selv», står det til slutt. Hvorfor fniste hun? F – Du dikter videre  Hvordan gikk det videre med Mary? Skriv en fortsettelse på novellen. G – Du er journalist  I avisa står det dagen etter en kort notis om det som hadde skjedd i leiligheten til ekteparet Maloney. Skriv notisen. H – Du er detektiv  Fortell hvordan du greide å finne fram til bevis som avslørte morderen. I – Du er litteraturkritiker  Si hva du mener om novellen. Er den god eller dårlig? Grunngi meningene dine. J – Ordkunnskap Forklar disse fremmedordene i novellen:      A buffet.      B komedie.      C tragisk.      D hysterisk.  Bruk ordet alibi i en setning som har sammenheng med innholdet i denne novellen.  Forklar uttrykkene: rene ord for pengene, sitte i saksen. K – Forfatteren og bøkene hans Bruk oppslagsverk, og finn titler på barne- og ungdomsbøker som Roald Dahl har skrevet.  Gi noen opplysninger om forfatteren. L – Etter lesingen  Se på de punktene du noterte som typiske for en kriminalfortelling.  Stemmer de med hva du fant i denne novellen?  Diskuter dette i klassen eller gruppa. «Tilbud» for spesielt interesserte:  I klassen fins det kanskje en eller flere som har kriminalfortellinger som favorittlesing.  Oppgave: Hold et kort foredrag for klassen: Jeg foretrekker krim fordi…

FORTELLINGEN OM SLAGBJØRNEN RUGG (7)

Mikkjel Fønhus (1894-1973) – Skogens og viddas dikter Kassetten inneholder teksten fra s. 5-40 i den trykte bokutgaven av «Fortellingen om slagbjørnen Rugg» av Mikkjel Fønhus (skoleutgave, H Aschehoug & Co, Oslo 1976) Lest av Nils Johnson

Få kjente dyrelivet i skog og fjell så godt som Mikkjel Fønhus. Ofte fartet han omkring til fots, på ski og på sykkel for å samle stoff til bøkene sine. På disse reisene overnattet han gjerne under ei gran i skogen i en reinskinn-sovepose. Slik opplevde han nattstemninger i naturen.

Da han arbeidet med boka «Varg» (1933), gikk han milevis på ski på Rørosvidda og i Svensk-Lappland for å studere ulvens levemåte. I de milevide Vassfarskogene lærte han hvordan bjørnen og andre ville dyr levde. Slagbjørnen Rugg som Fønhus forteller om i boka «Der villmarken suser» (1919), holdt til i dette ville og ulendte terrenget. Rugg, som ble skutt omkring år 1900, var en av de største bjørnene som noen jeger har felt i Vassfarskogene.

Fønhus reiste også utenfor landets grenser. I 1930-åra prøvde han seg på storviltjakt i Afrika, han skjøt isbjørn i polartraktene og jobbet som tømmerhugger i Canada.

I løpet av de 55 årene Fønhus drev med forfatterarbeid, ga han ut 41 bøker. Etter hans død fant de i tillegg ca 40 ukjente manuskripter. Et utvalg av disse ble utgitt i tolv bind i 1978.

«Hovedpersonene» i de fleste bøkene av Fønhus, er ville dyr. Men han nøyde seg ikke med å skrive om dyr i norsk skog og villmark. Boktitler som «Løvene i Kilimatui» (1931) og «Leoparden» (1956) forteller oss at han også interesserte seg for dyrelivet i fremmede verdensdeler.

I en rekke av bøkene skildrer Fønhus, møtet mellom menneske og dyr. Dette gjør han så mesterlig at leseren opplever den dirrende spenningen i situasjonen. Kampen mellom jegeren og byttet i boka «Jerv» (1959) er et eksempel på dette.

Men Fønhus har ikke bare skrevet om dyr. I boka «Skiløperen» (1936) forsøker han å vise hvilken ødeleggende virkning konkurranseidretten har på et menneske. Boka «Gullgraverne på Finnmarksvidda» (1962) forteller om det hektiske gullrushet på Finnmarksvidda omkring århundreskiftet.

Men best er Fønhus når han på sin kraftige og malende måte skriver om dyr. Helt fra småguttedagene hadde han interessert seg for dyr, og han ønsket å bli veterinær. Han startet skolegang i Oslo, men etter studenteksamen holdt han ikke ut å bo i byen lenger og drog tilbake til heimbygda Sør-Aurdal i Valdres der han drev som gardbruker og forfatter resten av livet. I 1917 kom den første boka hans, «Skoggangsmann.» «Trollelgen» som han skrev i 1921, ble senere filmet.

Mikkjel Fønhus fikk en stor leserkrets, både barn, ungdom og voksne satte pris på bøkene hans. 1 1952 fikk Fønhus kunstnerlønn fra den norske stat.

Fønhus får leseren til å oppleve dyra han forteller om innenfra, og han lar oss se naturen slik som han mener dyrene kan oppleve den.

Fønhus har gjennom bøkene sine fått mange nordmenn til å se på, dyr og natur på en ny måte. Han har på den måten vært med på å styrke naturfølelsen vår. 

Oppgaver

A. Svar i fulle setninger på disse oppgavene:

1. Hva heter heimbygda til Mikkjel Fønhus? 
2. a) Hva var tittelen på den første boka som Fønhus ga ut? 
   b) Hvor gammel var Fønhus da denne boka kom? 
3. En av bøkene til Fønhus er filmet. Hvilken bok er det? 
4. Nevn noen typiske trekk ved dyrebøkene Fønhus skrev. 
5. Gi noen opplysninger om slagbjørnen Rugg. 
6. Nevn noen typiske trekk ved dyrebøkene Fønhus skrev. 
7. Nevn Fønhusbøker der dyr ikke er «hovedpersoner». 
8. a) Hvilket yrke ønsket den unge Fønhus å utdanne seg til? 
   b) Hvorfor ble det ikke noe av disse yrkesplanene? 
9. Sett opp en kronologisk oversikt (i rett tidsrekkefølge) over de      Fønhusbøkene som er nevnt i teksten. 
10. Forklar disse ordene: 
    a) terreng 
    b) polar-traktene 
    c) veterinær 
    d) eksamen 

B. Fremmedord

Skriv av denne teksten. Sett inn ord fra ordsamlingen under på de åpne linjene:

Mikkjel Fønhus var meget _________  i  _________  og hadde planlagt å utdanne

seg som  _____________. Han drev isbjørnjakt i  _____________  strøk og

storviltjakt  __________________  Han brukte sjelden moderne  ___________  når

han var på reiser innenlands.

I 1952 fikk Fønhus  ___________  fra Staten. Ca 40 ukjente  _____________  ble

funnet etter hans død. Bøkene hans var meget  _____________  og ble lest av folk i
forskjellige  _______________  . 
 

ORDSAMLING: 

• tropene
• dikter-gasje
• manuskripter
• generasjoner
• interessert
• arktiske
• zoologi
• veterinær
• populære
• kommunikasjonsmidler 

C: Lyttet du oppmerksomt?

Kryss av i denne tippekupongen:	a	b	c
1. Hvor holdt slagbjømen Rugg til?       a) Krokskogen       b) Vassfarfjella      c) Dovrefjell
2. Hva levde Rugg av de første somrene i sitt liv?       a) røtter, bær og gras      b) fisk og maur       c) poteter og høy som bøndene la ut
3. Hvordan mistet mor hans livet?      a) gikk utfor et stup       b) ble stanget i hjel av en elg      c) ble skutt
4. Hvilket dyr var det første som Rugg tok livet av?      a) en sau       b) ei gaupe       c) ei ku
5. Hvilket dyr hadde Erik og Anton nylig skutt?       a) en ulv       b) en bjørn       c) en elg
6. Hvordan skulle de frakte dette dyret ned til bygda?       a) med hest og slede       b) med kløvhest       c) med traktor
7. I hvilken måned foregikk kampen mellom Erik Bråtan og Rugg?       a) oktober       b) april       c) september
8. Hvilket skytevåpen hadde Erik?       a) en pistol       b) ei kragrifle      c) et haglgevær
9. Hvor på kroppen ble Rugg skadd da Erik skjøt på ham?       a) på ryggen       b) ved øret       c) i bogen
10. Hvilket dyr satt i et tre og så på kampen mellom Erik og Rugg?       a) et ekorn       b) en mår       c) ei ugle
11. Hvorfor hadde Anton dårlig kondisjon?       a) hadde hatt lungebetennelse      b) hadde skadd en fot       c) var underernært
12. Hvem var det egentlig som reddet Erik?       a) Anton Sveiperud       b) Ball      c) Varg

D: Emner å samtale om 
Bør bjørnen fredes? En gruppe får i oppdrag å finne argumenter som taler for at bjørnen bør fredes. En annen gruppe får i oppgave å finne argumenter som taler mot fredning av bjøm. 

Gruppene møtes til diskusjon om denne saken. Også de andre elevene i klassen får komme med innlegg. 

E: Tankereferat 
Lag et referat av de tankene som fór gjennom hodet til Erik Bråtan mens han danset rundt furustammen i kamp med slagbjørnen Rugg. Skriv referatet i jeg-form. 

F: Kan du svare?

1. Hva heter det området i Norge hvor Rugg holdt til? 
2. Hvilket dyr var det første som Rugg drepte og åt? 
3. Rugg forandret seg etter dette drapet. Forklar. 
4. Hvilket ærend hadde Erik Bråtan og Sveiperud ved Nevlingskøllen? 
5. Hvordan oppdaget Erik Bråtan først at det var bjørn ved Nevlingskøllen? 
6. Erik kunne også se på hunden sin at den hadde truffet bjørn. Hvordan så han det? 
7. Erik kom helt innpå Rugg før bjørnen ble vár ham. Hvordan kunne det gå til? 
8. Hvilket uhell fikk Erik med børsa si? 
9. Ei furu berget livet til Erik. Forklar. 
10. Hva tenkte Erik på da han var i livsfare? 
11. Hvordan endte denne kampen for Rugg?

G: Ord og uttrykk
Skriv ned noen ord, uttrykk eller hele setninger fra teksten som du syns er særlig fine. Si også hva du mener dikteren får uttrykt med dem. 

H: Tegn 
Lag en tegning til en situasjon fra teksten. 

I: Skriv om det 
1. Hva lærte du om bjørnen og andre dyr i villmarka av denne teksten? Skriv om det.
2. Hvilken hending gjorde sterkest inntrykk på deg i denne teksten? Skriv om det. 

J: Beskriv 
Beskriv den situasjonen som du ser på tegningen.

Tilleggsstoff:
I sagnsamlinger, bygdebøker m.v. fins det ofte gode bjørnehistorier. Dette er populært fortelle-stoff som elevene kan framføre for klassen. Vi minner også om skoleradioprogrammet om Mikkjel Fønhus (sendt 10.1.1969). Her forteller Fønhus om seg selv, om sitt forfatterskap og om sitt forhold til dyr og natur. I programmet leses bl.a. teksten som skildrer kampen mellom Erik Bråtan og Rugg ved furustammen.

VI TIPPER EVENTYR (8)

Et tippeprogram om ord der elevene har behov for papir og blyant. Opplesere: Andreas Gjermstad, arne Furseth

I eventyret kan alt skje, ingen avstand er for stor, ikke noe problem er uløselig. Vi møter troll og dyr, vonde og gode makter, dumme og kloke vesner. Døde ting blir levende i eventyret, dyr og gjenstander kan le og gråte og snakke. Stadig skjer det mystiske og fantastiske ting. Det er både fantastisk og spennende å reise i eventyrland.

I programmet får elevene gjette på titler, eventyrfigurer og eventyrlige hendinger. Det er nødvendig at blyant og papir ligger klar. Løsninger på alle oppgavene blir gitt i programmet. Vi presenterer også en avdeling med omskrivninger fra eventyrsjanger til dagsnyttmeldinger i programmet. 

Eventyr blir dagsnyttmeldinger:
Tenk deg at det som vi leser om i de gamle folke-eventyrene hadde hendt i dag ! Hva ville radio og fjernsyn ha meldt ? Hva ville avisene ha skrevet ? Hvilke fire kjente folke-eventyr tenker du på når du leser disse avisnotisene ? 

1. En oppskaket mann ringte i går til vår redaksjon og fortalte at han hadde sett noe helt utrolig ved Storbrua. Tre bukker i forskjellig størrelse hadde prøvd å gå over brua. Da dukket det plutselig fram et svært uhyre under brua. Det så ut som et troll. Trollet ga seg til å brøle og krangle med bukkene. Enden på det hele ble at den største av bukkene stanget til trollet slik at det stupte i elva og forsvant i fossen. «Det hele var rett og slett eventyrlig, » sukker mannen som hor varslet lensmann, presse, radio og fjernsyn om det han har sett. Selv vil han nå la seg undersøke av psykiater. 
   
2. En småbruker fra Åslia gjorde det riktig godt i går. Han dro til byen og skulle selge ei ku, men handelen gikk riktig dårlig. Han kom heim uten et eneste øre, men på heimvegen hadde han vedda med naboen sin. Det veddemålet vant han og ble 100 daler rikere. (Tittelen på dette eventyret er navnet på hovedpersonen i eventyret. ) 
   
3. Ei kjerring falt i går i elva nedenfor Storfossen og ble tatt av den strie strømmen. Mannen hennes sammen med gårdsfolket og naboene soknet etter henne uten resultat.
   
   Siste: Kjerringa er nå funnet i elva ovenfor fossen med ei saks i handa. Mannen opplyste at kjerringa alltid hadde vært annerledes enn kjerringer flest. Derfor kom han på å lete ovenfor fossen. Lensmannen skal nå etterforske denne drukningsulykken nærmere. 
   
4. Ola Nordigarden og Ola Sørigarden er anmeldt for konemishandling. De skal begge ha banket konene sine med bjørkeris. Til sitt forsvar sier Ola Nordigarden at kjerringa hans narret ham til å tro at han var død, la ham i ei kiste og fikk istand begravelse. Ola Sørigarden sier at kjerringa hans hadde forvent stor straff for hun sa hun sydde usynlige klær til ham. Derfor møtte han fram splitter naken i begravelsen til Ola Nordigarden.