Å sammenlikne de to målformene
 Publikasjoner 

Hva innebærer det at tiendeklassingene skal kunne «bruke grammatiske begreper til å sammenlikne nynorsk og bokmål»? I dette nummeret av Norsknytt gir vi både bakgrunns-stoff, forslag til vurderingsskjemaer, eksempeloppgaver og eksempelsvar.

Vedinnføringen av Kunnskapsløftet forsvant formuleringene om grammatikk mer ellermindre ut av norskplanen, og området fikk heller liten plass i de lærebøkenesom ble utviklet til reformen. Samtidig kunngjorde Språkrådet ogUtdanningsdirektoratet at en stor del av det grammatiske begrepsapparatetskulle byttes ut, uten at det ble igangsatt noen systematisk skolering avnorsklærere.

Lite eller ingenting tyder på at gjennom­snitts­elevenføler seg sikker i omgangen med grammatiske begreper. Det er synd, for nå erdet omsider kommet forskning som påviser en klar og positiv sammenheng mellomgod grammatikk­undervisning og framgang i skriveferdigheter. Professor DebraMyhill ved Universitetet i Exeter har gjennom et stort prosjekt vist at menings­fullgrammatikkundervisning faktisk virker: Det er en forutsetning at elevenestuderer språket i bruk, og det er om å gjøre at elevene seg imellom diskutererhvordan ulike grammatiske valg vil påvirke tekstene de skriver. Elever somklarer å utvikle et metaspråk, kan raskt gjøre store fram­steg som skrivere. Dekommende Norsknytt-numrene vil inneholde mer stoff om god gram­ma­tikkundervisning.


Bokmål vs. nynorsk

Kompetansemålet som går ut på at elevene skalkunne sammenlikne bokmål og nynorsk, er både en styrking av grammatikkemnetinnenfor norsk­faget og en styrking av sidemålet. At kompetanse­målet erplassert innenfor hovedområdet «Språk, litteratur og kultur», kan gjøre detekstra aktuelt å komme inn på forskjellen mellom bokmåls- og nynorsksetningerpå muntlig eksamen. Hvis elevene får servert ferdige, korrekte setninger somskal sammenliknes og kommenteres, er det ikke elevenes skrive­ferdigheter som måles,men deresevne til å bruke grammatiske begreper til å beskrive språklige forskjeller.

Det store spørsmålet er hva man kankreve av elevene. Vurderingsskjemaet på motstående side er et forsøk på å fangeopp kvaliteter ved mulige elevsvar. Ikke alle vurderingsområdene vil væreaktuelle ved enhver sammenlikning, så eleven og læreren må vurdere hvor mangekryss som kan settes.


Det er et viktig poeng at eleven selvbruker skjemaet som en støtte for svarene sine, sånn at eleven blir ordentligbevisst på hvor viktig det er å bruke fagbegreper underveis. Kanskje kan detvære lurt å gjennomgå vurderingsskjemaet på side 14 sammen med eksempelsvarenepå side 15 for å vise elevene forskjellen på lavt og høyt presi­sjons­nivå?

Hva vil det si å sammenlikne?

Eleversom skal sammenlikne setninger fra to målformer, må få lov til å påpeke bådelikheter og forskjeller, for begge deler er interessant. Dersetningsoppbygningen er ulik, kan det være lurt å påpeke forskjeller påsetningsnivå først, for deretter å gyve løs på ordnivå og morfemnivå.

Inneholder sammenlikningssetningene mange ordfra samme ordklasse, kan det være naturlig å sammenlikne setningene ordklassefor ordklasse, slik at man for eksempel kan snakke om hankjønnsord,hunkjønnsord og intetkjønns­ord under ett. Slike små valg er ikke veldigbetydnings­fulle, men det er greit å vise elevene at det finnes valgmuligheterogså her.