Ny modell for eksamen våren 2014
 Publikasjoner 

I mai 2014 møter tiendeklassingene nye oppgavetyper ved skriftlig eksamen i norsk. Den gamle ordningen, med én dag for skjønnlitterær skriving og én dag for sakpreget skriving, forsvinner. Først klokken 09.00 dagen før eksamen får elevene kjennskap til temaet.

Akkurat som før får elevene én eksamensdag til norskhovedmål og én eksamensdag til norsk sidemål, men ellers ligger det an tilbetydelige endringer i eksamensordningen.

I den reviderte læreplanen for norskfaget står det ikkelenger noe om at elevene skal kunne skrive både sakpregede og skjønnlitteræretekster. Denne todelingen lever heller ikke videre på eksamensdagene, for nå erdet et nyskrevet kompetansemål som gjelder: Det er et mål «at eleven skal kunneskrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster både påhovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker formål ogmedium.»

Kort sagt ser Utdanningsdirektoratet ut til å legge mer vektpå såkalte skrivehandlinger enn på de gamle sjangerbegrepene. Det er verdt åmerke seg at det bare er kreativ skriving som udiskutabelt kan knyttes tilskjønnlitteraturen. Informativ, reflekterende og argumenterende skriving passermer naturlig sammen med de tradisjonelle sakprosasjangrene.

Endringen i kompetansemålene kan med andre ord føre til attypisk skjønnlitterær skriving får mindre plass i eksamens­oppgavene. En slikutvikling vil være i tråd med rådene fra mange skriveforskere: Elevene bør istørre grad skrive ulike typer sakprosa på skolen.

A-del og B-del
Både på hovedmålsdagen og sidemålsdagen vil elevene bli bedt om å skriveulike typer tekster.

Del A vil ha minst én oppgave, ofte to oppgaver, som blirknyttet til en vedlagt tekst som ikke finnes i forberedelsesmateriellet.Oppgavene i del A kan være knyttet til hovedtemaet, men ikke nødvendigvis.Derimot er det et ufravikelig krav at oppgavene er nært knyttet tilkompetansemål i norskfaget, for hele hensikten med flere skriveoppgaver er åmåle en større bredde av læreplanen. Når oppgavene knyttes til en ukjent tekst,blir man dessuten sikrere på at eksamensoppgavene måler det den skal, nemlig eleveneskompetanse – ikke kompetansen til foreldre, søsken eller litt for hjelpsommenorsklærere.  

De kunngjorte eksempeloppgavene viser at eleven typisk kanbli bedt om å skrive et sammendrag av den ukjente tekst eller kommenterebestemte trekk ved teksten. For eksempel kan eleven bli spurt om å beskrive devirkemidlene som er brukt i en tekst, eller å beskrive samspillet mellom deulike elementene i en sammensatt tekst.

Når det gjelder oppgavene i B-delen, vil de likne mye på deoppgavene som er blitt gitt de senere årene. I eksempeloppgavene som er frigittav Utdanningsdirektoratet, er alle B-oppgavene til hovedmålsdagenskjønnlitterære, mens alle B-oppgavene til sidemålsdagen er sakpregede. Medandre ord er det godt mulig at B-oppgavene den ene dagen fortsatt får et klartskjønnlitterært preg, mens B-oppgavene den andre dagen blir klart sakpreget,selv om direktoratet formelt sett ikke binder seg til en slik praksis.

Ny eksamensform, nypraksis?
Tidligere har det vist seg at endringer i eksamens­formen virker inn påhvordan norsk­undervisningen legges opp i klasserommet. For å forberede elevenegodt til eksamensdagen kan det virke som en god idé å la elevene beskrive heletekster, både skjønnlitterære og sakpregede. Kanskje kan slike oppgaver føretil at elevene må lese tekstene på en annen og mer nøyaktig enn de ellers ervant til. I større grad enn før vil den skriftlige eksamenen i norsk måleleseferdigheter, ikke bare skriveferdigheter.

Ny eksamensveiledningpå nyåret
En ny eksamensveiledning foreligger i februar. Mest spenning knytter detseg nå til hvordan A-oppgavene vil bli vurdert, og hvor sterkt A-oppgavene vilbli vektlagt i forhold til B-oppgavene.

Alle ungdomsskoler har tilgang til de nye eksempeloppgavene.Lærere som skal logge seg på direktoratets hjemmesider, må bruke et passord somskoleledelsen har fått tilsendt.